I dag la Institutt for Samfunnsforskning frem sin rapport fra forsøket med stemmerett for 16-åringer ved lokalvalget i 2011. På tross av at undersøkelsen omhandler forsøk ved lokalvalg og således faller utenfor Holder de ords umiddelbare virkeområde peker rapporten på flere forhold som vil være av betydning for oss som jobber for økt interesse for politikk, valg og demokratisk innovasjon.

Et av de positive funnene er at valgdeltakelsen blant 16- og 17-åringer i forsøkskommunene var 58 prosent, mens kun 46 prosent deltok blant ordinære førstegangsvelgere. Deltakelse på overordnet nivå var 63 prosent. Tenåringene deltok altså i større grad enn unge velgere, men i mindre grad enn elektoratet som helhet. Undersøkelsen sier ikke noe om hvorvidt valgdeltakelse ved ung alder vil gi tilsvarende høyere deltakelse senere i livet, men det vil være nærliggende å tro det. Et slikt argument framsettes blant annet av den britiske maktkommisjonen som mener at ungdom som tidlig kobles på politikk også vil være aktive senere i livet. Bernt Aardal og flere andre forskere har vært inne på noe av det samme når de snakker om valgdeltakelsens generasjonseffekt: valgdeltakelse er i stor grad en vanesak. Har du begynt i ung alder vil du også fortsette senere i livet - mister man ungdom, minster man potensielt en hel generasjon. En slik generasjonseffekt ved lokalvalg vil også komme til syne ved stortingsvalg og sannsynligvis også folkeavstemninger. Dette alene er et viktig argument for å senke stemmerettsalderen. Men det i seg selv er ikke nok.

Et av de mindre positive funnene omhandler politisk modenhet. I rapporten oppsummeres det slik:
Analysene viser at det er målbare forskjeller i politisk modenhet (målt som politisk interesse, kompetanse, konsistens i politiske holdninger og sammenheng mellom holdninger og stemmegivning) mellom 16- og 17-åringer på den ene siden, og velgere som er noe eldre på den andre siden. Det var en forventning om at disse forskjellene ville bli mindre når 16- og 17 åringer fikk stemmerett, og dermed fikk et incentiv til å bli mer interessert i politikk, til å øke sin kompetanse etc. Forventningen ble ikke innfridd. Vi finner ikke tegn på at forsøket bidro til å øke den politiske modenheten til 16- og 17-åringer. 
Dette er da også det fremste argumentet til dem som ikke ønsker å senke stemmerettsalderen: 16- og 17-åringer er ikke modne nok. De som argumenterer slik er redde for at en senking av stemmerettsalderen vil gi en negativ effekt på valgresultat ved at stemmene som gis baserer seg på en mangelfull samfunnsforståelse. Det kan godt være noe i det argumentet, men løsningen er ikke nødvendigvis å la være å senke stemmerettsalderen. Et slikt hensyn må uansett avveies mot hensynet til den generelle demokratiseringen som skjer når en større del av befolkningen får stemmerett. Løsningen på manglende modenhet må vel heller være mer informasjon som i sin tur kan omsettes til kunnskap og interesse?

Rapporten viser da også at valgdeltakelsen gikk opp på steder der det ble gjennomført informasjonskampanjer rettet mot ungdom. En slik løsning med fokus på informasjon og kunnskap vil helt sikkert også komme flere til gode, ikke bare tenåringer, siden manglende interesse og kunnskap om politikk er noe flere aldersgrupper har til felles.

På mange måter er dette godt nytt for Holder de ord, og viser at vi er på riktig spor. Vår målgruppe er i utgangspunktet hele Norges befolkning, men vi er spesielt fornøyde med å ha nådd en gruppe som tradisjonelt har vært vanskelig å engasjere i politikk og som de politiske partiene selv sliter med å nå: ungdom og unge voksne under 30 år (29 prosent av ungdommen mot 10 prosent av en samlet befolkning). Det viser en undersøkelse TNS Gallup utførte for oss rett etter stortingsvalget i 2013. Vi håper at vårt lille bidrag med informasjon om norsk stortingspolitikk kan omsettes til kunnskap, interesse og demokratiske normer som kan komme hele samfunnet til gode. Ingenting skulle glede oss mer i jubileumsåret for Grunnloven.

Du finner hele rapporten fra Institutt for Samfunnsforskning her.